Den privilegerte unnskylder seg overfor den undertrykte med byrden av sine bekymringer, imidlertid består disse bekymringene nettopp i angsten for å miste privilegiet.
aphorism by Franz Kafka from Aforismer (1918)
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!
Related quotes
Kunstnere som Bach og Beethoven bygde kirker og templer på høydene. Jeg ønsket bare, som Ibsen uttrykker det i en av sine siste dramaer, å bygge husvære der mennesker kunne føle seg.
quote by Edvard Grieg
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!
Å disse fiolette morgentimer
Å, disse fiolette morgentimer
når tiden ennå er en våken drøm
og gleden går i store, blanke stimer
igjennom sinnets klare understrøm.
Når jord og himmel er en gjennomsiktig
Bekreftelse på dét at du er til,
Og alt er godt og ingenting er viktig
Unntagen noe skinnende du vil
med dette ufødte som hviler i deg
og rolig lengter etter å bli brukt,
som fugleungens vinger bærer i seg
sin sommerhimmel og sin himmelflukt.
poem by Inger Hagerup
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!
I et landskap
I et landskap, nytt og uten minner,
Står et epletre i blomst og skinner.
Stien går seg bort imellom lave
Busker, og der nede ligger havet.
Epletreet dufter nyskapt sommer.
Her har tiden aldri vært. Den kommer.
Aldri vært? En dønning bryter i meg.
Hva var dét som nettopp strøk forbi meg?
Lette skritt? Og var det en som sukket?
Ble en gammel dør usynlig lukket
av en kvinne som for lenge siden
også hadde fått sin tid av tiden?
Blomstret dette tre engang for henne
som jeg aldri skal få se og kjenne?
Visste hun som jeg at øyeblikket
dør, og trodde hun det heller ikke?
Stod hun kanskje opp i kveld fra graven
for å bli en drøm i eplehaven?
Noe gråter lydløst allevegne.
Eller er det bare sommerregnet?
poem by Inger Hagerup
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!