I et landskap
I et landskap, nytt og uten minner,
Står et epletre i blomst og skinner.
Stien går seg bort imellom lave
Busker, og der nede ligger havet.
Epletreet dufter nyskapt sommer.
Her har tiden aldri vært. Den kommer.
Aldri vært? En dønning bryter i meg.
Hva var dét som nettopp strøk forbi meg?
Lette skritt? Og var det en som sukket?
Ble en gammel dør usynlig lukket
av en kvinne som for lenge siden
også hadde fått sin tid av tiden?
Blomstret dette tre engang for henne
som jeg aldri skal få se og kjenne?
Visste hun som jeg at øyeblikket
dør, og trodde hun det heller ikke?
Stod hun kanskje opp i kveld fra graven
for å bli en drøm i eplehaven?
Noe gråter lydløst allevegne.
Eller er det bare sommerregnet?
poem by Inger Hagerup
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!
