Den sterkeste mann i verden det er han som står mest alene.
quote by Henrik Ibsen
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!
Related quotes
Løvetann
Der står en liten løvetann
Blant andre løvetenner
i bakken på et åkerland
og blomstrer så den brenner.
Den har slått ut sitt gule hår
På toppen av seg selv.
For av en bustet knopp i går
er det blitt blomst i kveld.
Nå er den sterk og stri og vill,
en riktig løvetann,
og strekker kry sin lille ild
mot solens kjempebrann.
Hvor stolt og gladelig den gror!
Men like nedenfor
står en sørgmodig eldre bror
og feller hvite hår.
Slik, venner, farer livet med
all verdens løvetenner.
Først blir de ild, så blir de sne,
og siden gamle menner.
poem by Inger Hagerup
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!
Fornuftige mennesker tilpasser seg til verden. Ufornuftige mennesker prøver å tilpasse verden til dem. Følgelig er all fremgang avhengig av ufornuftige mennesker.
quote by George Bernard Shaw
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!
Verden har endret seg, og vi må endre oss med den.
quote by Barack Obama
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!
Utdanning er det mektigste våpenet du kan bruke for å forandre verden.
quote by Nelson Mandela
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!
Tenk om hver person i verden kunne få del i fri og total tilgang til all menneskelig kunnskap.
Jimmy Wales in Wikimedia Foundation
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!
Når man kommer til verden, kommer man i krigen.
Å, De vet jo at nu holder jeg bare av en eneste én! Ikke av noen annen i hele verden! Kommer aldri til å holde av noen annen!
quote by Henrik Ibsen
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!
I et landskap
I et landskap, nytt og uten minner,
Står et epletre i blomst og skinner.
Stien går seg bort imellom lave
Busker, og der nede ligger havet.
Epletreet dufter nyskapt sommer.
Her har tiden aldri vært. Den kommer.
Aldri vært? En dønning bryter i meg.
Hva var dét som nettopp strøk forbi meg?
Lette skritt? Og var det en som sukket?
Ble en gammel dør usynlig lukket
av en kvinne som for lenge siden
også hadde fått sin tid av tiden?
Blomstret dette tre engang for henne
som jeg aldri skal få se og kjenne?
Visste hun som jeg at øyeblikket
dør, og trodde hun det heller ikke?
Stod hun kanskje opp i kveld fra graven
for å bli en drøm i eplehaven?
Noe gråter lydløst allevegne.
Eller er det bare sommerregnet?
poem by Inger Hagerup
Submitted by Dan Costinaş
| Vote! | Copy!